Dåp |
Barnedåp: Dåpen regnes som et nådemiddel der Gud handler og gir frelse. Man blir født på ny i dåpen. |
Troendes dåp (voksendåp): Dåpen er en bevisst bekjennelseshandling etter at man selv har kommet til tro, utført ved full neddykking. |
Åndsdåp og nådegaver |
ånden gis ved dåp og tro. Nådegaver finnes, men tungetale, helbredelse og profeti har en mer tilbaketrukket plass i gudstjenesten. |
Åndsdåp som egen erfaring: En særskilt utrustning etter frelsen, ofte ledsaget av tungetale. Nådegaver som helbredelse og profeti praktiseres aktivt. |
Nattverd |
Realpresens: Jesu legeme og blod er reelt til stede i, med og under brødet og vinen, og formidler syndenes forlatelse. |
Minnehøytid: Brødet og vinen er symboler til minne om Jesu død og oppstandelse, uten at Kristus er fysisk til stede i elementene. |
Kirkesyn og struktur |
Folkekirke og embete: Ofte organisert i større kirkesamfunn med biskoper, ordinerte prester og faste liturgier. |
Kongregasjonalisme: Hver lokal menighet er helt selvstendig. Gudstjenestene har friere form uten fast liturgi, ledet av pastorer og eldste. |
Frelse og helliggjørelse |
Rettferdiggjørelse ved tro alene: Mennesket er samtidig synder og rettferdig (simul iustus et peccator). |
Sterkere vekt på en konkret omvendelsesopplevelse og en synlig, radikal forandring i livsførsel (helliggjørelse) etter omvendelsen. |